Ækte, gromt og raust

Nå skal mat fra Toten bli en ettertraktet merkevare, og berike folks hverdag med unike matopplevelser fra Norges største grønnsaksregion på friland. Prosjektleder Ole Anton Hoel (65) er en av dem som står i spissen for ambisjonene.

- Det handler om at vi må stå sammen, vi som driver med matproduksjon på Toten. Det er ingen hemmelighet at landbruksnæringen står overfor store utfordringer, ikke minst på grunn av billige varer fra utlandet. Vi må starte nå, hvis vi skal

overleve som matprodusenter, mener Ole Anton Hoel. Vi sitter i stua hjemme på Hoel gård på Kolbu, og drikker eplemost på et bord dekorert av Hoel-familiens slektstre. - Forbrukertrendene går mot større bevissthet og forståelse rundt regionalisering. Folk vil gjerne ha kortreist mat produsert med bærekraft, mener Hoel.

Med sine 65 år på gård har Hoel en betydelig kunnskap innen landbruk og matproduksjon. Han har tidligere jobbet som bonde hjemme i Kolbu, før han fortsatte karrieren i henholdsvis Norgesfrukt, Hakon-gruppen og Ica distribusjon. Hoel gård eies nå av sønnen Ole Jakob, mens jordene for tiden er forpaktet bort. Fortsatt foregår det storproduksjon av kålrot utenfor Hoels kjøkkenvindu.

Og når han ikke deltar i møter eller følger med på hva som skjer på gården, bruker Hoel mye av fritiden sin på musikken. Gosen Gla'jazz og Toten Breibænn er to av Hoels hjerteprosjekter, og hvert år tråler han landet for å besøke ulike jazzfestivaler. I sommer besøkte han Molde Jazzfestival for 39. gang. 

- Det er over tre uker siden jeg ble konfirmert, for å si det sånn, smiler han lurt. Det er ingen tvil om at Hoel både har erfaring og engasjement nok til å fremme Toten.

Prosjektet Mat fra Toten tok form i fjor høst, og er slik sett fortsatt i startgropa. Hoel startet engasjementet rundt årsskiftet. Nå er organisasjonen inne i en strategisk planprosess med eierne, noe som blant annet innebærer utvikling av et visuelt uttrykk. Tanken er at maten skal sertifiseres og godkjennes før den sendes ut i butikkene merket som mat fra Toten, og Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner.  

- Kravene for sertifisering blir strenge. Dette handler om stedsegen smak fra et område med utpreget kulturlandskap, klima og jordsmonn, forteller Hoel. 

- Å kvalitetssikre varer på denne måten er jo ikke akkurat et nytt fenomen. Vinprodusenter har jo drevet med dette i mange hundre år. Også her i landet har enkelte regioner vært flinke, eller mindre flinke, til å ta fatt på denne oppgaven, mener han. Kjerneverdiene for Mat fra Toten skal være «ækte, gromt og raust», og når du kjøper mat fra Toten, skal du rett og slett «få dæ du trur». 

Framtida er usikker, men Hoel har stor tro på at prosjektet vil lykkes. 

- Det er ikke enkelt å forutse hva fremtida vil bringe, heller ikke innen matproduksjon. Da jeg besøkte The University of Agriculture i Skottland i 1988, spådde en av universitetets professorer at det ville være full stopp i norsk matproduksjon innen 2008. Han mente vi heller burde satse på bartrær. Da er det jo et lite paradoks at tømmerprisene aldri har vært lavere enn nå, og at matproduksjonen lever i beste velgående - i alle fall enda, forteller han.

I følge Hoel skyldes dette tollsatsene. Uten dem hadde ikke norsk matproduksjon kunnet overleve. 

- Jeg har faktisk tro på norsk matproduksjon i framtida. Med samme volum som i dag - bare med færre aktører, sier han. 

- Spiser du kun mat fra Toten, du da?

Hoel ler. - Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg er jo ikke fanatisk. Omtrent 60 % av det vi spiser er  importert fra andre steder i Norge eller fra utlandet. Kjøper du et brød bakt på et lokalt bakeri, innholder dette sannsynligvis ingredienser fra verden over. Det er viktig med et variert kosthold - selv om jeg bor på Toten, gliser Hoel.

- Men jeg kunne ikke tenke meg å bo et annet sted enn på Toten. Da måtte jeg tatt med meg alt det flotte - Mjøsa, Skibladner, musikken og åkrene!