Der julen finnes i alle sanser
Tekst: Anette Holm | Foto: Anna Lotterud
|
Man kan kanskje undre seg over hva julehøytiden har blitt til gjennom årene. Men den ekte juleånden lever fortsatt på Nes. Ned en allé av kastanjetrær. Mellom to låver. Godt voktet av to møysomme hender i en adelig storgård fra middelalderen.
Anne-Lise Mellbye heller kaffe i porselenskopper og duften av nystekte vafler brer seg over Grefsheim Gård. 600 kvadratmeter historie, tradisjon og herskapelighet. – Nå gjør man ikke slikt med familie mer. julen har blitt en kommersiell kjøpefest. Jeg har ikke noe sans for julemarsipan og julesanger allerede i oktober. Jeg synes vi stjeler noe fra barna i denne vakre høytiden, sier hun og åpner en bok. Boken heter "Jul i Norge" og er skrevet i 1989, av Anne-Lise selv. – Denne skrev jeg mest for barna mine, slik at de kan ta vare på tradisjonene på Grefsheim. "Jul i Norge" er en komplett bok om julen, historikken, advent, Lucia, julemat, leker, juleverksted og nyttår.
– Alt i boken har jeg laget selv, smiler hun, og bedyrer at det er synd ikke snøen har lagt seg ennå. Men årets siste roser på bordet vitner om at det ikke er lenge til. Anne-Lise gikk fra byfrøken til gårdskone på Grefsheim i 1968, og samme året døde svigermoren i en bilulykke. Tilbake sto ektemannens familie med egne forventninger rundt julen. – Ung som jeg var ville jeg innfri alle, og bevare julefølelsen som satt i huset. Jeg bakte derfor alles 22 favorittsorter! Høytidsmaten betyr mye for damen med stålblikk for detaljer. – Juleribbe spiser jeg bare i julen! Velger restaurantene å severe den fra oktober, må kokkene servere kvalitet, ikke posesurkål og kokt ribbe. Det er ikke førjulstiden verdig. Men én pakke åpner selv Anne-Lise før jul — årets juleakevitt. Hennes sans for mat og kultur har gjort henne til president i Norske Akevitters Venner, og hun er like spent hvert år på hvordan juleakevitten smaker og hva slags mat den passer til. Den første juleakevitten kom ut i 1988 og smaker ulikt hvert år. I hver ny juleakevitt er det en viss mengde av fjorårets, og valg av fat, sødme og kryddermengder gir også utslag. Hun røper at årets utgave er veldig god, både til julemiddag og dessert. – Akevitten må, som vin, forhåndsprøves. I Norge spiser man både torsk, lutefisk, pinnekjøtt og ribbe til jul, og ulike akevitter passer til ulike retter. Presidenten kan sammen med resten av landets mange medlemmer feire 10-års jubileum i disse dager. Men Anne-Lise har mer å hekte tiden på. Nå forbereder huden norske deltagelsen på Europas største forbrukermesse innen mat, landbruk og reiseliv i Berlin i januar — Grüne Woche. Den norske deltagelsen er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet, og Anne-Lise er hyret inn som koordinator. – Det er utrolig interessant, men også krevende. Vi former og utvikler en stor norsk stand, restaurant og informasjonsmateriell, velger ut utstillere fra hele landet og legger til rette for samarbeid og utvikling. Messen er en stor møtearena for nordmenn i ulike yrker innen mat og reiseliv, og er en gyllen mulighet til å friste tyskere til Norge. Den norske standens matkvalitet er blitt "internasjonalt kjent", og stamkunder fra andre land lar seg friste av et mangfold produkter innen fisk, kjøtt og ost. – Norske bedrifter tilbyr mange spennende produkter. I restauranten vår lager dyktige norske kokker nydelige retter av utstillernes produkter. Med deltagelsen ønsker samarbeidspartnerne å få til et grenseløst samarbeid mellom reiseliv og mat, der de kan lære av og om hverandre, forteller Anne-Lise engasjert.
Travel. Men aldri for travel for julen. – Jul er jul. Og den tar vi vare på. Nå gleder jeg meg til at barn og barnebarn kommer hjem. Barna trenger et samlingspunkt og forventninger som ikke ligger i gavene, men i tid sammen. Julen på Grefsheim kommer vakkert i hus lille julaften, i julefarger som grønt, rødt, sølv og gull. – Det magiske ligger i gjentakelsen og luktene man skaper i hjemmet. Man trenger duften av juleakst i huset. Og juletreet må være ekte og lukte av skog og rysje barnåler. På julaften på Grefsheim kan 20 stykker — små og store — oppleve jul på ekte vis når den store dagen kommer. – Vi har tatt vare på tradisjonen fra min manns svenske bestemor, "dopp i grytan", og vi spiser risengrynsgrøt med mandel før julemiddagen. Etter ribben tenner vi treet i storstua med levende lys og leser juleevangeliet fra en gammer og ærverdig bibel. Deretter går vi alle i ring rundt juletreet og synger julesanger. Og selvfølgelig kommer nissen med pakker, sier Anne-Lise. Jeg kan ikke annet enn å lure: Hender det at denne sansefulle damen steker Grandiosa til middag? – Ja da. Men med ekstra Jarlsbergost, urter og tomat, servert med ruccola. Det er lov å jukse litt. Men ikke i julen. |
