Kongen på Mjøsa

MÅNEDENS PORTRETT

Navn Harald Rasmussen (66)
Bosted Gjøvik
Sivilstatus Samboer, 1 barn, 3 barnebarn

Aktuell som kaptein på Skibladner

— JEG TRIVES GODT på Mjøsa, og slik har jeg vel endt opp her i ti år, konkluderer kaptein Harald Rasmussen, og forsikrer om at årets sesong er godt i gang på tross av en kald start på sommeren langs Innlandsbreddene.

— Det er så hyggelig å se at folk er trofaste mot Skibladner år etter år, og hit kommer både gamle ansikter og nye fjes for å ta en tur på Mjøsa. Allerede etter noen få dager inn i årets sesong, ser det ut til at Norges eldste hjuldamper blir like populær også i år.

MJØSAS HVITE SVANE flyter elegant mellom Innlandshavnene alle dager i uka, unntatt mandager:

— Da er hun inne for vedlikehold og rengjøring; det er viktig at vi holder henne i orden, smiler kaptein Rasmussen og myser mot sola. Han kler båten sin og ser ut som et typisk kaptein-emne, uten at vi helt kan sette fingeren på hvorfor.

Han lukker øynene mot morgenens mjøsbris, og forteller om hvordan han fant veien sørover til Norges største innsjø. 

— Båt har alltid betydd mye for meg gjennom oppveksten, også som liten gutt i Finnmark. Det har alltid vært en stor interesse som jeg aldri vokste av meg. Ved siden av å stå bak roret på Skibladner, har jeg snekke på Mjøsa og en skøyte under oppussing i Skien som skal være klar for sjøsetting neste år. Mesteparten av livet mitt lever jeg på vannet.

— Før min første sommer på Skiblander jobbet jeg med skipselektronikk i Horten, og fikk plutselig vite at Skibladner trengte styrmann for sommeren. Jeg tenkte at et par uker på Mjøsa høres veldig bra ut, så jeg slo til da jeg fikk tilbud om jobben. Sommeren etter ble jeg ringt opp på ny, denne gangen med tilbud om kapteinsjobb. Jeg søkte permisjon fra jobben og dro av gårde igjen. Neste sommer fikk jeg tilbud om et mer langvarig verv som kaptein og sa opp jobben for å følge hjertet. Og nå har det gått ti år!

HARALD SER PÅ SEG SELV som heldig med Mjøsa som arbeidsplass. Her er det rolig, flatt og behagelig å være kaptein, og menneskene han møter hver dag er en uvurderlig del av den sosiale jobben.

— Jeg møter virkelig alle mulige mennesker på dekket her. Skibladner er helt klart allemannseie. Hit kommer unge mennesker, familier og pensjonister — hvert eneste år.

Harald er soleklar når han konkluderer om fremtida til den nasjonale stoltheten på Mjøsa:

— Hun kommer til å putre rundt i minst 150 år til, hun blir tatt godt vare på og er i storform!

JEG KIKKER MEG RUNDT på dekket. Det er er mandag i dag, noe som betyr fri og stell. Under oss står to-tre karer med kjeledress og godt humør; rundt oss flyr et par måker som gjør sommerstemningen komplett. Krusningene på Mjøsa lager såvidt lyd når de treffer skroget.

— Her har vi fått oss et trofast mannskap som stiller oppe, og det er et trivelig miljø ombord. Vi må være seks mann for å styre Skibladner, og til sammen er vi 12-15 stykker som jobber på båten, forteller Harald.

— Bortsett fra de vanlige turene mellom Gjøvik, Hamar, Moelv og Lillehammer tilbyr vi bryllup og arrangerer Gla'jazz-turer. På søndager har vi dessuten underholdning med sang og musikk av ulikt slag.

HVA GJØR EGENTLIG EN KAPTEIN på vinterstid? 

— Ansvaret for Skibladner er en helårsgeskjeft. I vinterhalvåret er det mye jobb opp mot myndigheter: gyldige sertifikater, oppfølging, rapporter og papirer, sier han på klingende nordnorsk. På dialekten å dømme skulle denne karen heller jobbet på en fisketråler i ruvende nordnorsk ruskevær, men jammen er det hyggelig at vi får ha ham her.

HARALD HAR FÅTT mange minner å se tilbake på i sin tid under kaptein-lua, men én begivenhet betyr ekstra mye for ham.

Det er så hyggelig å se at folk
er trofaste mot Skibladner
år etter år. 

— Skibladners 150 års jubileum i 2006 var en fantastisk opplevelse! Da fikk vi virkelig se at Skibladner som en historisk skatt ikke bare er verdsatt her i nærområdet, men i hele Norge. Og visste du egentlig at Skibladner er den første båten i Norge som er fredet av riksantikvaren?

SOMMEREN FOR Harald kommer først når sesongen er over for oss andre, og da frister en tur til varmere strøk sammen med samboeren. Når han først har en fridag her hjemme, tar han helst en tur til fjells eller putrer rundt i snekka si. Men hvor lenge har den staute 66-åringen tenkt å være kongen på Mjøsa?

— Vel, så lenge jeg blir godkjent av sjømannslegen, fortsetter jeg. Jeg føler meg ikke så veldig gammel ennå.